Du står der og lyser

Og så står du der og skinner, og vet så lite om at du lyser opp veien for oss andre.

Du vet ikke at lyset i deg faller som myke stjerner på våre mørke stier.

Du merker ikke at varmen din tenner små bål i oss andre, og at nærværet ditt gjør luften lettere å puste og verden mindre tung å bære.

Men vi ser det. Vi finner veien fordi du finnes. Og vi takker stille for lyset du bærer uten å vite det selv.